Kunstportrett

Kunstportrett

 yousuf_karsh_32Grace Kelly

 

Et kunstportrett defineres som en kunstnerisk fremstilling eller skildring av personer med vekt på deres individuelle trekk, i bildekunsten oftest ansiktet, i litteraturen personens indre og ytre egenskaper. Et portrett kan dessuten være et musikkstykke, en film eller liknende som karakteriserer eller behandler en person på en nærgående og individuell måte. Et portrett ble tidligere ofte kalt et kontrafei eller et konterfej. Ordet kontrafei kommer fra tysk «konterfei» etter det franske «contrefait» fra det latinske «contrafacere», som betyr «å etterligne». Ordet portrett kommer fra det franske «portrait» som igjen stammer fra det latinske «protrahere», det vil si «trekke fram».
Selv om mange portretter prøver å gjengi modellen så riktig og likt som mulig, er alle portretter mer eller mindre bevisste tolkninger av personligheten eller rollen. Portrettet kan være i form av skulptur, maleri, tegning eller et grafisk blad. Innenfor skulptur er det vanlig å skille mellom byste, det vil si et portrettert hode med brystutsnitt, herme, der brystpartiet begynner i en høy, firkantet sokkel, og statue, der modellen gjengis i helfigur (eventuelt som en kolossalstatue). Innenfor maleri og tegning forteller begrepene helfigur, knestykke og brystbilde hvor mye av modellen som er med på bildet. Ellers brukes betegnelsene en face når portrettet viser hodet forfra, mens en profil når det blir vist fra sida, og 3/4 profil når det er lett snudd.
Portrettet skal vanligvis likne mest mulig på modellen eller framheve det karakteristiske ved modellens ytre, men kan også forskjønne og idealisere utseendet. Vi kjenner nok av eksempler i kunsthistorien hvor kunstneren har laget sin idealkvinne ut av sin oppdragsgiver. Ved det overindividuelle portrettet beskrives imidlertid personen gjennom angivelse av navn, embetstegn, attributt, symboler eller familievåpen. Alt etter hvor mange personer som avbildes, snakker man om enkeltportrett, dobbeltportrett og gruppeportrett. Dobbeltportretter kan også være samme person gjengitt to ganger i samme bilde, men fra forskjellige vinkler.

Portrettets funksjon har tradisjonelt vært å representere, minne om eller ære den som blir avbildet. I tillegg viser portrettet et menneske, noe betrakteren både kjenner seg igjen i og er naturlig interessert i. I religiøs forstand er mennesket dessuten det ypperste i Guds skaperverk. I kunsthistorien har derfor portrettsjangeren vært spesielt høyt ansett, og stått nest etter det religiøse maleriet i rang. Portretter gir et fascinerende glimt i den skjulte fortellingen om et annet menneske. Et portrett kan fortelle mer om et menneske enn en hel biografi. Vår tids fokus på enkeltmennesket, på individets særegenhet og muligheter, har gitt portrettkunsten fornyet aktualitet.

Portrettets viktigste funksjon var lenge å markere status og klassebevissthet, og det å få malt et portrett var selvsagt forbeholdt de utvalgte få. Et fastlagt repertoar av visuelle koder og symboler skulle gi den avbildede opphøydhet, og representere makt og styrke. Smykker, våpen, klær og gjenstander var referanser til den portretters liv, som gaver eller symboler. Tunge fløyelsdraperier ble en viktig del av komposisjonen, i likhet med kostbare klesplagg og smykker. Fastlagte gester og positurer fullendte bildet av velstand og makt. For eksempel skulle hanskene være tatt av for å vise vennlighet. Bakgrunnen kunne også inneholde referanser til den portretterte, som bygninger de hadde bygget. I bakgrunnen av portrettet til Kong Oscar I skimtes ofte Oscarshall som han fikk bygget på Bygdøy.

Da fotografiet kom, ble portrettkunsten satt under hardt press. Raskt og billig kunne hvem som helst skaffe seg sitt eget portrett. Portrettene kunne også mangfoldiggjøres, og ble tilgjengelige i offentligheten. Portrettmalerne måtte fornye seg. Identiteten som skal gjenspeiles i portrettet ble mer avhengig av kultur og sosiale sammenhenger og kunstnerens særegne uttrykk.

 

yousuf_karsh_01

 

 

Kilde Fineart

Fotografiene er tatt av Yousuf Karsh